paraplyindeksen.no

Hvor vått er det der du bor, sammenlignet med før? Tall fra Meteorologisk institutt og NVE.

Hvor er det verst nå?

Element
Døgnnedbør
Vindu
30 døgn
Steder
13
Til og med

Hvert sted er sammenlignet med sin egen historie på de samme kalenderdatoene — ikke med hverandre. Bergen på 90 betyr «våtere enn 90 % av årene vi har tall for der», ikke «våtere enn Kristiansand».

Én rute er ett døgn, og blekket står så høyt som det regnet — opp til 20 mm. Streken nede er 0,1 mm. Til venstre er et tørt døgn: blekket når ikke opp, og streken står. Til høyre har blekket dekket den, og da var døgnet en regndag.

Norge, 13 steder

Rutene er millimeter; tallet er en plassering. Feltet viser hvor mye som falt hvert døgn. Tallet i margen sier hvor uvanlig de tretti døgnene erfor det stedet — så en rad kan ha mindre blekk enn raden under og likevel høyere tall.

  1. Bergenmålt90Gjennomvått
  2. Trondheim83Vått
  3. Bodø76Vått
  4. Tromsø57Normalt
  5. Ålesund53Normalt
  6. Oslo41Normalt
  7. Haugesund24Tørt
  8. Drammen20Tørt
  9. Lillehammer20Tørt
  10. Stavanger16Tørt
  11. Fredrikstad11Tørt
  12. Tønsberg11Tørt
  13. Kristiansand1Tørt

Plasseringen måles mot de samme kalenderdatoene i alle år stedet har tall for. Det skal lite til før et tørt sted er uvanlig vått — derfor kan Kristiansand og Bergen bytte rekkefølge mellom blekk og tall.

Tallene er fra 27. august 2026. Hvert sted står med det samme tallet som på sin egen side — Bergen er 90 her fordi Bergen er 90 der.

To kilder, én skala. Bergen er avlest av målestasjoner; resten er regnet ut fra NVEs rutenett. Indeksen er en plassering mot stedets egen historie, og den skalaen er den samme uansett hvor tallene kommer fra — på tvers av kildene spriker den med typisk 2 persentilpoeng, så en rad kan havne et hakk feil. Selve nedbørsmengdene kan derimot ikke stilles opp mot hverandre på tvers av kilder. Mer om forskjellen.

Innenfor Bergen

Det faller 55 % mer nedbør i Arna enn i Ytrebygda — i én og samme kommune. Dette er et annet tall enn feltet over: her er det et vanlig år som sammenlignes, ikke denne måneden. Derfor står det som én årsrute per bydel, ikke som tretti døgnruter.

  1. Arna3216mm25 moh.
  2. Bergenhus2678mm2 moh.
  3. Årstad2528mm31 moh.
  4. Fana2443mm14 moh.
  5. Åsane2441mm106 moh.
  6. Fyllingsdalen2280mm59 moh.
  7. Laksevåg2231mm32 moh.
  8. Ytrebygda2072mm40 moh.

Millimeter nedbør i et normalår, snitt for 1991–2020. Alle åtte er regnet ut fra NVEs rutenett med samme metode, så de kan sammenlignes direkte med hverandre — men ikke med Bergens egne, målte tall.

En bydel er et område; hvert tall er én rute på 1 km. Høyden ved siden av er snitthøyden for den ruta, og står der for å si hvilket terreng tallet gjelder — ikke som forklaring på rekkefølgen. Den forklarer den nemlig ikke: den høyestliggende ruta er Åsane på 106 moh., mens Arna er våtest fra 25. Det er fjellene rundt et punkt som løfter lufta, ikke bakken under det. Hvert punkt står oppgitt på bydelens egen side.

Videre